Gresk meze

På varme sommerkvelder når venner møtes på tavernaen over et glass vin eller ouzo, er ikke bordet tomt lenge. Grekere drikker sjelden uten å ha noe å spise til. Det kan være bare en bolle med salte nøtter eller potetchips, men mer vanlig er det med firstende kolleksjon av varme og kalde småretter.

Disse smårettene eller forrettene kalles mezedes, mezè eller orektika, og serveres tradisjonelt på små, ovale fat eller asjetter. De kommer på bordet etter hvert som de lages ferdig, og sørger for en stadig variasjon av smaker, farger, konsistens og aroma. Ofte kan man selv komponere sin mezè fra en utstillingsdisk med kalde og varme retter, eller man kan ta en tur ut på kjøkkenet og se hva kokken har i grytene.

Foruten enkle fristelser som biter av lokalprodusert fetaost og lubne oliven kan det være greske spesialiteter som fylte vinlad, dipper som tzatziki og taramosalata, fritert sjømat, paier, posteier og salater, og alltid rikelig med nybakt brød. Enkelte av delikatessene varierer etter sted og sesong, som for eksempel salat med ville grønnsaker eller eblekksprutragu. Noen mezedes er perfekte appetittvekkere, andre utgjør et helt lite mettende måltid når de serveres med ferskt, sprøstekt brød til som ovnsbakte reker eller paprika. Hva som er hovedrett, og hva som er forrett, er for øvrig ikke så nøye. Både vert og gjester er fleksible.